En tradisjonell norsk matrett

Komle er en kjent norsk matrett med lang historie. Den er også kjent som «raspeball». Den lages av mel, potet og vann, noen ganger fylt med fleskebiter. Du kan servere retten med for eksempel kålrot, stekt flesk, saltet kjøtt, kålrotstappe eller annet tilbehør som duppe, tyttebær, margarin eller smør. Retten er både elsket og hatet i Norges land. Som man sier i Kristiansand: «Enten så lier du det, eller så lier du det ikke».

Komle kan fås både på restaurant eller i butikk. De kan ofte kjøpes i pakker i kjøledisken på butikken. Her kan nevnes blant annet Signes Raspeball. Fjordland komler er et godt alternativ. I tillegg finnes Toro raspeballer og Charles’ komler fra Rema 1000. Du får også komler i glutenfri variant. Å prøve ut ulike typer er viktig for å finne sin favoritt, men det beste er naturligvis å lage sine egne komler.

Historiske røtter

Poteten inntok norsk kosthold rundt 1820, og har siden da vært viktig for nordmenns kosthold, mye grunnet den høye mengden mineraler. Den var både mettende og enkel å dyrke i det norske, kalde klimaet. Den ble brukt som tilbehør til ulike middager og i brød. Det var i denne sammenhengen at komlen oppsto. Det ble laget en eller annen blanding av en klump av mel og potet, og så fylt med fisk eller kjøtt.

Retten stammer fra Rogaland, hvor man før i tiden på Jæren ofte hadde en godt gjødslet åker med navnet «komleågeren». Komlen ble opprinnelig kokt i melk, og spist til kvelds eller formiddag. Dette fikk senere navnet «klimper». Komle har også flere navn som kumle, raspeball, raspekake, klubb eller ball. Dette viser den store utbredelsen av retten i ulike regioner, men stort sett er ingrediensene de samme med potet, mel og vann.

Tilberedning

Å lage komle er veldig lett, og krever enkle ingredienser. Du skreller poteter og rasper dem. Deretter blander du inn kokt potet og mel for å gi ballene en fast konsistens. Smaken og konsistensen avhenger av forholdet mellom meltypen og poteten du bruker. Du kan velge å lage en litt mykere konsistens for å få plass til ingredienser oppi, eller du kan velge å lage en litt hardere masse og koke tilbehøret ved siden av.

Dagen før du lager komle, la salt kjøtt stå og trekke én natt. Hell ut vannet, fyll på nytt vann, og la det trekke i et par timer. Form så baller med hendene til en rund form, og putt de nedi gryta med kraft. La dem småkoke i ca. 25 min. Når de er ferdig kokt, flyter de til overflaten. Server med det tilbehøret du måtte ønske, enten det er smør, bacon eller kålrabistappe.

Ulike typer kjøtt

Du må gjerne koke komlene i en deilig kjøttkraft, som fårekjøtt, flesk, salt svineknoke eller røkte knokler. I tillegg kan du servere kjøtt som gris, sau eller storfe. Det er også godt med pølser til. Server gjerne med surmelk til for en kontrast i smaken. Et tips er å bruke bare kokte poteter (istedenfor rå poteter) for best mulig smak. Pass på å presse ut vannet etter du har raspet potetene for å redusere melbruken.

Hvis du skal ha god kålrotstappe, er dette en kunst i seg selv. Bland gulrot, potet og kålrot, skjær dem i mindre biter og kok alt i vann uten salt til det er mørt, men ikke altfor mykt. Hell ut vannet, og mos grønnsakene. Bruk da helst en håndmoser framfor stavmikser. Tilsett fløte og (mye) smør, og tilsett muskat, kvernet pepper og salt. Ha i litt sukker til slutt.

Utbredelse utenfor Norge

Komle er også populært utenfor Norges grenser, og spises ofte i Latvia, Ukraina, Litauen (som nasjonalrett), Sverige, Polen og andre steder i Sentral-Europa som en siderett. I Sverige er komle kjent som «palt» eller «kroppkaka», i Tyskland «knödel». Italia har også sin egen versjon. Du kan derfor forvente å finne komlen i ulike former og med ulike navn utenfor Norge. I Sentral-Europa blir bollene ofte fylt med syltetøy eller plommer, også kjent som gombóc.

En sikker vinner på middagsbordet

Komle er utvilsomt en tradisjonell norsk matrett med stolte tradisjoner, som det er verdt å prøve. Den er et varemerke for norsk mat, selv om den kanskje ikke er like populær som pinnekjøtt og ribbe. Den er både god og enkel å lage, og krever relativt få ingredienser. Du kan spise den både til middag, lunsj eller kvelds, og også bruke restene i andre retter. Med andre ord, en veldig enkel matrett!